Er vi skapt for mer enn prepping, frykt og overlevelse?

Svar på ytring om prepping og overlevelse, mennesket er ikke edelt, hjerneforskningen viser at hjernen er i overkant opptatt av farer og overlevelse, vi er skapt for frykt og skepsis, ikke glede og ro. Kathrine Aspaas i NRK 21.5.25

Her er ytringen vi svarer på:
https://www.nrk.no/ytring/hva-skal-vi-kjempe-med

Verden ser mørk ut. La oss holde fast ved den menneskelige varmen, skriver Kathrine Aspaas. Samtidig som hun også skriver at hjerneforskningen viser at vi er skapt for frykt og overlevelse, ikke glede og ro.

Vi mener det siste ikke er sant. Hjerneforskningen har ikke svar på alt ennå, i hvert fall ikke hva fenomenet bevissthet er. Derfor tillater vi oss å komme med en utvidet forståelse av hva dette «mystiske» fenomenet kan være. Kan det for eksempel inneholde mer enn frykt, grådighet, maktbegjær og konstant utkikk etter farer i omgivelsene?

Selvfølgelig. Hva med kjærlighet, godhet, omsorg og fellesskap? Nettopp. Det er også en form for bevissthet. Men finnes den i hjernen?

Her er vi ved essensen av det store spørsmålet: Hva er bevissthet? Finnes den i hjernen eller også utenfor? Ingen har til nå forklart hvordan bevissthet kan oppstå fra kjemi og elektriske signaler i hjernen. Hvordan oppstår tanker, refleksjoner, ideer og læring?

Eller sagt på en annen måte: Hvordan kan bevissthet oppstå fra materie?

Kvantefysikken sier noe annet, nemlig at materie oppstår fra bevissthet. En observatørs bevissthet kan få en bølge (energi) til å bli til en partikkel (materie). Det kalles «observatør-effekten.» Altså: Bevissthet kommer før materie og er skapende. La oss absolutt være kreative i stedet for reaktive, som Aspaas skriver.

Kvantefysikken sier også noe mer: et foton som spaltes i to, vil alltid ha kontakt med sin andre halvdel, uansett hvor den måtte befinne seg. Eksperimenter viser at to fotoner som opprinnelig har vært ett, alltid vil reagere samtidig på en påvirkning som den ene opplever, uavhengig av avstanden mellom dem. Altså: Det må finnes en annen form for kommunikasjon som går utenfor tid og rom.

Her kommer antagelig fenomenet bevissthet inn. Det må finnes et felt som forbinder dem uavhengig av tid og rom. Vi er mange som forstår dette som et bevissthets-felt. Et felt som er i stand til å reagere og kommunisere, uavhengig av en menneske-hjerne. Kanskje lever vi rett og slett i et bevisst univers?

En enkel definisjon på bevissthet er at jeg er klar over at jeg opplever noe. Men jeg ER noe mer enn kropp, tanker og følelser. Dette Jeg ER kan beskrives som bevissthet. Eller sjel. Ordet psyke betyr sjel, og kanskje er det slik at psyken vår er en del av en større bevissthet. En bevissthet som kan observere, oppleve, reflektere, huske, velge, kommunisere og formidle kunnskap, visdom og kjærlighet. Hvis den finnes overalt rundt oss som noe vi samlever med, er vi alle i stand til å påvirke en slik kollektiv bevissthet – og hente inspirasjon herfra. Her ligger håpet for alle som tror de ikke kan bidra med noe konstruktivt: Jo flere som sender lyse tanker, håp og godhet inn i dette fellesskapet, jo bedre for oss alle.

Det krever mot å velge det gode gang på gang, skriver Aspaas. Dette motet må vi hente fra hjertet vårt, fra det vi kan kalle hjertebevisstheten vår. Den kan hjelpe oss til å skille sant fra usant, viktig fra uviktig og gi oss et større perspektiv på tilværelsen. Kall det gjerne intuisjon.

For vi er ikke bare skapt for prepping, frykt og overlevelse. Vi er også skapt for mening, vekst, samhørighet og utvikling av kjærlighet og visdom. Det er et valg.